Ok, endelig hjemme!

Ja nå skal jeg faen meg fortelle dere om min fantastiske hjemtur fra usa!

Tror egentlig veldig mange har fått det med seg allerede da, men uansett!

Kl. 10 på morningen på onsdag sjekket vi ut av hotellet vårt i Los Angeles. Vi dro direkte til flyplassen. Hege hadde overvekt som faen og det ble litt styr ut av det, så hun måtte kjøpe en dritstygg ku-trillekoffert til alle bøkene og ledningene som var tunge.
Da vi kom frem til San Francisco, som var første sted vi skulle mellomlande så måtte vi vente der i ganske nøyaktig tolv timer. Vi satt på benker. Spiste bruger king mat, drakk milkshake, spiste subwaymat, leste og overhørte masse samtaler. Begynte å bli litt trøtte og ville gjerne sove på flyet som vi skulle fly med hele natten.

Da vi endelig skulle sette oss i flyet og fly avgårde så fikk vi jo aldri sove da, fordi det var tidenes mest ukomfortable fly, og i det hele tatt en ikke digg opplevelse. Så innen vi var fremme i New York kl 7 om morran var vi så usannsynlig trøtte, at vi bare måtte finne ett sted å sove. Det var egentlig ganske greit, fordi flyplassen var ganske så tom så tidlig om morran, og neste fly gkk ikke før om sånn 12 timer, så hastverk hadde vi i allefall ikke.
Vi prøvde å bytte om på flyene våre, men det gikk visst ikke ann siden vi var så smarte å sjekke inn på maskinen før vi spurte om å bytte, så vi var stucked med de føkkabillettene vi fant på tilbud!

Vi fant anyways en trang liten hard benk å sove litt på. Med en veske full av harde bøker og en pc til pute. Sykt digg skal jeg love deg. Tror jeg klarte max 1 time først, spiste litt, også to timer til.. da hadde jeg i hvertfall nok energi til å sitte oppreist. Det var ufattelig mange forsinket fly fra New York, fordi det var heftig uvær der, så mange slet med å lande og ble dermed sene ut igjen.
Men vårt var heldigvis ikke forsinket, så vi kom oss ombord og skulle ut på rullebanen da. Men siden det var så mange forsinka fly, så skulle pluttselig alle lette samtidig, så jeg tror vi sto i en time i kø for å lette.

Vi fikk faktisk sove litt på denne flyturen. British Airways har så mye diggere fly enn noen andre vi har flydd med! Egen tvskjerm i stolen å sånt!
Men vi lå jo nesten en time bak skjema, så å rekke flyet fra Heathrow kunne bli en utfordring.
Da vi andet, kl 0722, var det 28 minutter til flyet vårt skulle dra igjen. Vi løp av flyet, spurtet gjennom korridorene og inn gjennom transfer, han peip inn billetten vår, og sa: Sorry, your plane just took off

FAEN I HELVETTEEEE!!

Vi ble henvist til skranken til british airways for å booke et annet fly.
Det som er kjipt er at det er norwaycup nå, pluss fellesferien til engelskmennene er visst på denne tiden.
Han fyren i skranken hadde følgene å si etter at han hadde sukket og trekket på skulderne: Oslo... That's no easy place to get to!"
-takk for den!

han trykket...trykket...trykket,trykket, trykket...og trykket på den maskinen sin. Vi ventet i spenning.

"Everything for the rest of the day is full.. I'm sorry..." Trykke,trykke,trykke,trykke,trykke..
"I can get you on an SAS flight at 6. 30 tonight, but thats the only one available"

*DØ*
Klokka var ikke 9 engang.Det var over NI timer til. Han kom med ett til forslag, ett fly som skulle gå litt tidligere, med en mellomlanding i Hamburg som skulle lande senere enn SAS flyet på Gardemoen uansett, så vi hadde ikke stort annet valg, enn å ta SAS flyet og sitte på ræva i nye 9 timer.

Vi fikk matkuponger verdt 10 pund så vi spiste middag på fridays kl 11 på mårran.. gud vet hva klokka var i hodet våres på den tiden, etter 2 døgn med så vidt søvn. Men det var godt med mat.

Det var sånn at vi var så trøtte at hele flyplassen gynget. Det var fælt. Vi ble nesten sjøsyke av å sitte der.
Sove, tenkte vi. Jeg lå på gulvet og hege på en benk. vi fikk inn et par timer til med søvn. Så da var det ikke sååå lenge igjen, så vi ventet på å bli tildelt en gate. Men det var ikke bare, bare. For det var nemlig uvær i London også og masse forsinkelser.

Når flyet skulle lette så hadde vi ikke fått noen gate ennå. Vi var ikke sjokkert. Vi hadde ikke akkurat hatt flaks de siste dagene mener jeg.

Til slutt fikk vi gate, vi fikk kommet oss ombord, og vi letter 1,5 time forsent.

JESS!! HJEMME SNART!!!!!

Ti minutter før vi skulle lande så kommer han piloten å informerer oss om at vi har ett flatt nesehjul og er nødt å lande med det sånn. (Ned må man jo liksom uanset....:P) De ville bare si ifra, siden det var slått full alarm på Gardemoen, og det ville stå flust av brannbiler og ambulanser rundt rullebanen mens vi landet. SYYYKT!
Jeg ble litt nervøs med en gang. Men jeg var så lei av å reise at jeg egentlig bare tenkte, jaja, få meg hjem eller la meg dø, jeg orker ikke meeeer!!!
Hadde hverken sovet, dusjet eller spist ordentlig mat på straks 3 døgn, det var faktisk de ENESTE som manglet.

Vi landa helt fint, merket ikke noe som helst. Bortsettfra alle de millionene med blålysene som blinka langs rullebanen...

Dagbladet og VG kunne på lørdag bekrefte at det var falsk alarm. YOHOOO....

HJEMME I SENGA MI!!!!!! Etter nesten 3 døgn!!!!!!!!!!!! :))