isbiljakten

Hege og jeg hadde ekstremt lyst på is etter at det ramlet en reklameavis fra isbilen i postkassen vår en ettermiddag. I det fjerne kunne jeg høre isbilen mens jeg satt på jobb.

ISBILEN!!!!!!

Jeg ventet litt, mens barna ble hentet. Siden jeg i øyeblikket var på jobb. Kom meg fort som satan ut av døra, slo på alarmen og spuuuurtet nedover!!
Men til min store fortvilelse så plinget det bak meg. Det var jo heelt feil vei!
Når jeg kom meg hjem så sjekket vi på nettet, og isbilen skulle være her mellom 15.40 og 16.40. Klokka var da rundt 4. Jaja, da kommer den vel snart tenkte vi. Satt å ventet... og ventet.. og ventet..

PLINGPLIIIING, og vi løøøøp ut døra! Der sto isbilen. I krysset! Vi løøøp!
Men isbilen ville ikke gi fra seg is, så den kjørte!! ÅMMAGAD!!
Og vi SPURTA etter!!! og vi løøøp og løp og løp.. kondis er no dritt.. isbilen forsvant!

Jaja, da gikk vi hjem med halen mellom bena og hodet langt ned i bakken.. Blir ikkeno is på oss denne uken da.

Når klokka kanskje var halv 6, så hørte vi han igjen! Han sto rett utafor!!! og det ble IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIS!! <3

Nå skal vi ha is hele resten av sommern..!
Faen nå fikk jeg lyst på is. Og jeg som har pussa tenna.. Får ta en til frokost i morra ;)